Hundre meter rett opp av vannet

Vindpark Vänern

Stefan Bäckström och Pelle Nyhlen

Nord i Vänern reiser ti enorme vindkraftverk seg rett opp av vannet. De majestetiske tårnene er hundre meter høye, og i toppen på et av kraftverkene står klatrerne Pelle Nyhlén og Stefan Bäckström klare til å sørge for at vindkraftverkene fortsetter å rotere, i all slags vær.

Det er tidlig formiddag og det ligger en lett dis over Vänern når Pelle Nyhlén og Stefan Bäckström går ombord i arbeidsbåten Windforce for videre transport ut på Sveriges største sjø. Det er rolig på vannet i dag, og mens båten kjører ut mot vindkraftparken Vindpark Vänern kan Pelle og Stefan ta seg en kopp kaffe, planlegge dagens arbeid og klargjøre utstyret sitt.

Dagens oppdrag er inspeksjon av vindkraftverk. Både Stefan og Pelle er kvalifiserte klatrere, men i dag klatrer Stefan mens Pelle sikrer. Begge tar på seg sele og hjelmer og klær som passer til været. I dag er det skyet men stille, men været kan veksle raskt. 

De lange og sterke tauene ligger i en veske slik at de enkelt kan tas med opp til toppen av vindkraftverkene.

– Utrustningen er noe man ikke kan slurve med. Den er bokstavelig talt vår livline som vi må kunne stole på når vi henger hundre meter oppe i luften. Det er for sikkerhetens skyld at vi lager alle seler selv, og all utrustning er nøye kontrollert før den brukes, sier Pelle Nyhlén, virksomhetsansvarlig i Roofac Vind.

Etter 45 minutters båttur nærmer vi oss vindkraftparken og dagens arbeidsplass. På avstand ser et vindkraftverks vinger ut til å rotere i sakte fart, men skinnet bedra. 

– Den ytterste spissen på vindkraftverkets vinge tilbakelegger en strekning tilsvarende Ystad til Haparanda – pr. døgn. Når du ser et vindkraftverk rotere rolig så beveger spissen seg med cirka 300 kilometer i timen, sier Pelle.

Det innebærer at vingespissene utsettes for enorme påkjenninger. Flygende insekter, regn eller hagel trommer mot glassfibervingene og de slites og eroderes sakte, dag etter dag. Derfor må de vedlikeholdes for at vindkraftverket skal fungere slik det skal. En vindkraftvinge er lang – opp til 55 meter. Det betyr at den ikke kan demonteres for vedlikehold. Det er her Pelle og Stefan kommer inn i bildet.

Når vi har kommet oss opp firer vi oss ned med tau, eller i noen tilfelle klatrer vi ut på vingen med sugekopper. Deretter utfører vi nødvendig service på vingene, sier Pelle.

Transporten opp i vindkraftverket skjer heldigvis med heis. 

– Vi kjører opp i tårnet med heis. Den er virkelig klaustrofobisk liten og veldig langsom – det tar fem minutter å kjøre opp. Men det er fint at den er der.

I kompliserte tilfeller eller når været er for dårlig, finnes det også provisoriske plattformer som kan settes opp slik at reparasjoner kan utføres så sikkert som mulig.

Stefan og Pelle åpner luken til vindkraftverkets plattform, øverst oppe i tårnet. Her kan vindkastene være sterke og de sikrer seg i det røret som går langs plattformen ved hjelp av karabinkroker. Yrkesklatrere er alltid koblet til to tau. Det ene tauet brukes som arbeidstau, og det andre som backup. Hvis arbeidstauet av en eller annen grunn skulle ryke, fanges klatreren opp av backup-tauet. 

For å kunne konsentrere seg om jobben når man arbeider som yrkesklatrere er det viktig å ikke fryse, men heller ikke være for varm. Vindtette plagg er en selvfølge fordi et vindkraftverk naturligvis må stå der det blåser godt. 

– Det å klatre innebærer en masse gymnastiske øvelser på vei opp og ned. Det har vært mange trender i klær, og jeg husker spesielt da alle plagg skulle være i kraftig Cordura-stoff. Slitesterkt – ja visst, men veldig lite smidig. Jeg følte meg nesten som en ishockeymålvakt og det gikk knapt nok an å bøye bena, sier Pelle.

De nyeste plaggene kombinerer slitesterke materialer med topp moderne tekniske tekstiler som er både lette, har stretch og dessuten er vanntette. Det gjør arbeidet lettere for Pelle og Stefan.

– Hvis du en gang har prøvd arbeidsklær i stretch, er det ikke mulig å ha på seg noe annet! De er jo både smidige og slitesterke. Klærne tåler faktisk omtrent hva det skal være, sier Pelle.

Begge klatrerne verdsetter også praktiske og smart lommer slik at verktøy og tilbehør finnes på rett plass i utgangspunktet. Det er veldig omstendelig og tidkrevende å ta seg ned igjen og hente noe du eventuelt har glemt, eller ta på en ekstra genser når du henger ved spissen av en vindkraftvinge. Klærne må virkelig vise hva de er gode for 100 meter oppe i luften, og de må tåle både varme, kulde, vind og vann.

Det er ti vindkraftverk i Vindpark Vänern og noen skal inspiseres med kikkert, andre ved å kjøre opp i tårnet og fire seg ned i tau. På avstand ser Pelle og Stefan ut som små varselgule prikker mot det enorme tårnet.

Å reparere spissen på en vindkraftverksvinge tar mange timer. Derfor er det ekstra godt, etter vel utført oppdrag, å komme ned å ta en varm kopp kaffe til mens båten i sakte fart styrer tilbake mot havnen.

Björnkläder lager arbeidsklær med de nyeste materialene, men tar vare på tradisjonene og arven fra over 100 år med håndverkskunnskaper. Björnkläder blander velprøvde, materialer med moderne, høyteknologiske tekstiler og teknikker. På den måten kan Björnkläder tilføre komfort og beskyttelse for klatrerne i Roofac.