VVed tømmerhusets langside står tømmermannen Emil Sundquist på kne og arbeider med å ta ut syllstokken, bjelken nederst mot bakken. Stokken har råtnet etter mange års tro tjeneste, og hestemaur har flyttet inn for å gi den svekkede bjelken nådestøtet. Emil Sundquist er fra Umeå og han har vært interessert i håndverk fra barnsben av. Han fikk inspirasjon fra sin farfar som var fotograf og snekret mye på fritiden. Som voksen begynte Emil som snekker og jobbet i mange år på forskjellige byggeplasser, men han lengtet etter noe mer.– Jeg var ute etter noe mer utfordrende og har alltid vært interessert i håndverk og verktøy. Jeg søkte og kom inn på bygghåndverksprogrammet som drives av Göteborgs Universitet i Mariestad. Her lærer man finsnekring, tømring, reisverk og andre teknikker. Pluss en stor porsjon teori, sier Emil.
Opplæringen ga Emil akkurat den utvikling han lengtet etter. I dag driver han for seg selv og samarbeider med likesinnede snekkere og tømmermenn, som i dag med en kollega som faktisk også heter Emil, nemlig Emil Stangenberg på Stangenbergs Trähantverk.
Å skifte ut en hel stokk – en bærende del av veggen i bakstehuset – må vel være risikabelt og komplisert? Ikke hvis du spør Emil. Slik han beskriver det er arbeidet enkelt og udramatisk.
– Vi løfter opp husveggen, plukker ut den gamle stokken og legger inn en ny syllstokk, sier Emil. For å holde veggen på plass når den råtne stokken tas bort, støtter Emil og Emil opp veggen med jekker. Det er et møkkete arbeid med mye kryping på knærne under huset for å få ut alt gammelt tre. Det gjelder å ha slitesterke klær som tåler smuss.
Det å lage arbeidsklær som er slitesterke og samtidig behagelige å ha på har vært Björnkläders mål siden 1905. Fordi vi har våre egne skreddere, designere og mønsterkonstruktører på hovedkontoret rett utenfor Göteborg, kan vi selv sy opp prototyper og prøve plaggene i det miljøet de er tenkt å fungere i. Det er et håndverk i seg.
Utskifting av stokkene nederst på et tømmerhus er faktisk helt vanlig. Syllstokkene er de stokkene i fasaden som er mest utsatt for råte og insektangrep.
Emil Sundquist tar på seg oppdrag som har med gamle hus å gjøre, og han merker at interessen for gamle tømmerhus øker for hvert år.– Folk begynner å bli mer og mer miljøbevisste og da er bærekraftig bygging og gjenbruk av gode materialer, eller til og med gjenbruk av hele hus, en meget god og miljøvennlig løsning. Nå for tiden er det mange som ringer for å få tips og råd, sier Emil.
På bakstehusets nye stokk sitter en del av barken igjen. Det er barken eller sjiktet rett under barken insektene liker, og der blir det også liggende fuktighet. Emil fjerner barken med båndkniv. Når stokken er avbarket hugger eller biler Emil, og kollega Emil, bort det ytre sjiktet med lafteøkser.
– Når vi biler den nye stokken passer den bedre inn i huset fasade. Som et ekstra pluss blir stokken enda mer motstandsdyktig mot fukt, for når vi hugger av de ytterste fibrene i treet renner regnet av bedre, sier Emil.
I Västerbotten finnes det mange tomme hus, men til tross for manglende vedlikehold står husene i 100, og kanskje 150 år, forutsatt at taket er tett. Det vitner om en grunnkvalitet som holder. I og med at interessen for holdbar design og gamle hus øker, er det også flere som vil renovere og vedlikeholde tømmerhusene. Det er ikke alltid så lett.– Hvis du går inn i en fargehandel eller en byggvarehandel i dag har de stort sett bare maling, lakk og lim som er tilpasset moderne byggemåte. Den byggemåten innebærer som oftest at du har et tett hus med plast i veggene og en godt styrt ventilasjon for å få ut fukten fra innsiden av huset.
– Et gammelt trehus har en konstruksjon som puster. Hvis du maler et slikt hus med moderne, tett maling risikerer du at fukt innenfor fanges i fasaden, og da får du ofte problemer. Jeg pleier å si at vår største arbeidsgiver er plastmaling og isoleringsmateriale av glass- eller mineralull, for når du bruker slike nye materialer i gamle hus, da blir det ofte feil, sier Emil.
Hvis du skal renovere et tømmerhus gjelder det altså å velge riktige materialer til formålet. Og en masse spesialverktøy – eller?– Nei, jeg har ikke spesielt mye spesialutstyr sammenlignet med et vanlig byggefirma. Materialene som skal bearbeides er jo tre og tømmer, det er ikke så mye mer enn det. Håndsager, motorsag, økser og skikkelig løfteutstyr, for stokkene er tunge. Hvis det er noe som stikker ut har jeg en stor samling av gamle høvler som ofte kommer til anvendelsen, sier Emil.
Nå har Emil og Emil fått ut den gamle syllstokken. På midten av stokken der treet har råtnet er stokken helt porøs, og du kan brekke av biter med fingrene. Stokken har beskyttet husets beboere mot vær og vind i mange titalls år, og den siste oppgaven stokken har før den kasseres er å fungere som mal for den nye stokken.
Lunsjen ved bakstehuset inntas utendørs, sittende på den nye syllstokken. Det ser veldig idyllisk ut og Emil mener at det er et av yrkes store fordeler: at de gamle husene ofte ligger veldig fint til.– En stor del av det fine med jobben er å besøke vakre steder som man ellers ikke ville kommet til, sier Emil. Finnes det ingen ulemper med å jobbe på disse stedene?– Lunsjen blir jo veldig ofte kald, for det er mange minusgrader om vinteren i Västerbotten, og det finnes som oftest ingen mikroovn. Men det tar jeg gjerne, ler Emil.
I tillegg til treverk verdsetter Emil det holdbare i andre naturmaterialer. Leire, stein og lin er naturlige materialer som kan brukes på flere måter og i tillegg gjenvinnes. De gamle husene står lenge takket være disse naturmaterialene. Som tetning mellom stokkene brukte man før i tiden mose eller lin. Mosen holder kulden ut lenge.– Vi kan løfte på en stokk som har ligget i hundre år og finne mose som har holdt seg så godt at den kan brukes igjen. Det er skikkelig kult, sier Emil.
– Det er ikke holdbart å rive ut et nytt kjøkken bare fordi det ikke passer inn i en viss stil, eller å male om gangen hvert halvår fordi trendrapporten kommer med nye farger, sier Emil.
Emil er ikke tilhenger av bruk og kast. På samme måte som han liker rene linjer på hus, verdsetter han arbeidsklær med tidløs design som er komfortable og holder lenge.
Også Björnkläders designfilosofi bygger på holdbarhet. Våre plagg er påkostet og er laget for å holde lenge. Hver beslutning for plaggene må overveies nøye. Det spiller ingen rolle hvor slitesterkt et plagg er hvis folk ikke vil bruke dem fordi fargen oppfattes som umoderne eller et snitt har gått ut på dato.
Tømmeret som Emil Sundquist bruker er for det meste furu, men gran går også bra. Helst skal stokkene få tørke et par år. Det er ikke alltid så lett å få tak i godt virke, men Emil har hatt flaks. For et par år siden fikk han og en kollega komme ut til en skogsteig som tilhørte en bekjent og selv velge ut trærne som skulle felles og sages.– Det var 170-år gamle furuer av veldig fin kvalitet. Vi valgte ut cirka tusen løpemeter med tømmer som vi fikk saget opp. Av disse trærne fikk vi ikke bare stokker, men også bord og plank som vi kunne bruke til mange jobber. Det var en stor investering, men det føltes veldig bra å kunne få tak i godt tre lokalt, sier Emil.
Arbeidsdagen begynner å gå mot slutten. Emil og kollegaen samler sammen verktøyet sitt. Den nye syllstokken ligger på plass. Det ferske, lyse treet lyser opp mot den matte røde gamle fasaden. Nå gjenstår bare maling av den nye stokken – eller?– Hvis man skal male fasaden pleier jeg å anbefale linoljemaling – Slamfärg, Falu Rödfärg – eller kanskje en type tjæreblanding. Men stokkene i et tømmerhus trenger ikke males – de holder likevel. Et tett tak, bra kvalitet på virket og en beskyttet beliggenhet – da står huset i hundre år og mer, sier Emil.
På samme måte som bygghåndverket tar Björnkläder vare på tradisjoner og arven fra over 100 år med håndverkskunnskaper Björnkläder blander velprøvde, tidløse materialer med moderne, høyteknologiske tekstiler og teknikker. På den måten kan Björnkläder tilføre komfort og beskyttelse for bygghåndverkerne i Västerbotten.