Bærekraft for generasjoner

Västerbottens bygghåndverk

Emil Sundquist, Jorma Salmgren, Gustav Jonsson

Emil Sundquist som driver Västerbottens Bygghantverk er veldig opptatt av å bevare gamle byggetradisjoner. Bærekraft, omsorg for miljøet og kvalitetshåndverk er noe han brenner for og deler med Björnkläder.

Denne uken er Emil i Nordmaling på en jobb med kollegaene Jorma Salmgren og Gustav Jonsson. De driver alle sine egne byggefirmaer, men samarbeider av og til på større prosjekter. Denne gangen renoverer de fasaden på en tømret villa – akkurat en slik jobb Emil liker.

I en tidligere reportasje fra Björnkläder fortalte vi om Emil og hans bakgrunn, og at han alltid har vært glad i kvalitet, solid håndverk og tradisjonelle byggemåter. Å spesialisere seg på bygningsvern føltes naturlig for ham.

Etter bygghåndverksprogrammet i Mariestad flyttet han tilbake til Umeå og startet firmaet Västerbottens Bygghantverk. Det har gått veldig bra. Fra dag én har Emil hatt mye å gjøre.

Han leier ofte inn ekstra hjelp – som nå. Noen jobber krever at man er minst to personer, men Emil synes også det er morsommere å jobbe med andre. De kan hjelpe hverandre med byggeprosjektene og løfte ting sammen, og dagene går fortere fordi man har noen å snakke og le med.

Med leid hjelp

De tre mennene befinner seg i Jorma Salmgrens hjemtrakter. Jorma bor i Nordmaling og har jobbet som snekker siden han gikk på videregående. Han er nå 39 år og fungerer som leder i Naturskyddsföreningens lokale avdeling i byen.

Jorma jobbet tidligere som taktekker, men i 2011 begynte han på en tømrerutdanning i Avesta. Siden da har han jobbet med tømrede hus.

Gustav Jonsson er 26 år og kommer fra Vännäs. Han har det til felles med Emil at han også har studert bygningsvern i Mariestad. I 2019 startet han sitt eget firma og jobbet en stund i Sala og langs Upplandskusten før han flyttet hjem til Västerbotten igjen.

Under utdanningen i Mariestad gjorde Gustav praksis i Emils byggefirma.

Både Jorma og Gustav deler Emils syn på snekring, miljø og bærekraft.

Å bringe arven videre

Emil mener det er svært viktig å bringe gamle byggetradisjoner og byggekunnskaper videre til kommende generasjoner. Ellers vil de forsvinne, sier han.

– Det aller beste jeg vet i jobben min er når jeg får jobbe med noe som har stått urørt veldig lenge.

For eksempel når Emil får sjansen til å løfte opp gulvet på en veldig gammel bygning og avdekke strukturen under. Da er det som om han åpner et vindu til hvordan håndverkere i gamle dager bygde og løste alle problemer. Da trives han.

Oppadgående trend

De siste årene har bærekraft blitt stadig viktigere, og kundene etterspør i økende grad god miljøinnsats. De ønsker bærekraftige hus som varer lenge og til en overkommelig pris. Generelt ønsker de fleste å gjøre et så lite fotavtrykk på miljøet som mulig.

For Emil har det alltid vært naturlig å fremheve bærekraft og det miljøvennlige i sin virksomhet. Selv om han også bygger nytt av og til, mener han at å renovere et gammelt hus er den riktige måten å tenke på miljøet.

Jorma er enig. Hans fremste miljøarbeid, i tillegg til å tenke på kvalitet i alt han gjør, er å bygge nettopp tømmerhus. Det er på lang sikt utrolig bærekraftige bygninger som står ikke bare i 50 år men i 150. Men det kreves at man tar hånd om husene på riktig måte.

For å renovere gamle hus må man ha kunnskap om hvilke materialvalg man bør gjøre for at det skal fungere i lengden. Generelt må man velge materialer som var vanlige tidligere, ellers kan det bli feil. Gustav mener at man kanskje ikke trenger å rive all panel om man for eksempel skal renovere fasaden på et gammelt hus. I stedet kan man bytte ut det som er dårlig og spare det som er bra.

– Og finnes det gammelt treverk på stedet eller om kunden har en haug med treverk som det fungerer å bygge med, bruker jeg gjerne det, sier Gustav.

Forbedre miljøarbeidet

Emil mener at alle selskaper sikkert har mulighet til å forbedre sitt miljøarbeid. Selv sier han at han kan bli enda bedre på det i sin virksomhet. For eksempel er han nøye med å resirkulere byggematerialer fra byggene, men han kunne ta bedre vare på sine verktøy og maskiner.

– Det finnes alltid rom for forbedring, mener Emil. Som det gjør i alle virksomheter. Det er en pågående prosess som man må se over hele tiden.

En annen god ting man kan gjøre for miljøet er å kjøpe kvalitetsprodukter. Det gjør de alle tre – Emil, Gustav og Jorma.

– Jeg prøver å tenke på kvalitet, sier Jorma. Alt jeg kjøper – verktøy, klær, alt. Det skal være kvalitet og helst vare så lenge som mulig.

De bruker arbeidsbuksene Karma fra Björnkläders Soul-kolleksjon.

Når buksene etter lang og trofast bruk likevel går i stykker, prøver Gustav å sy dem sammen. Til slutt har han slitt ut stoffet helt, og det går ikke å reparere lenger.

– Om et par bukser sprekker i skrittet, så er resten av buksene like hele, sier Gustav. Det er synd å bare kaste dem og kjøpe nye.

Bærekraftig design

På Björnkläders arbeidsbukser er funksjonaliteten minst like viktig som designet.

Karma er en håndverksbukse i full stretch, noe som gir brukeren høyere komfort og samtidig mulighet til å bevege seg friere.

Når man går over ting, klatrer på stillaser eller setter seg på huk for å utføre sitt arbeid som bygger, må man ha et par arbeidsbukser som sitter godt. Det tjener man på i lengden, for god passform bidrar til at klær varer lenger. Dette gjelder naturligvis ikke bare for Karma-buksene, men for alle bukser fra Björnkläder.

Dessuten er de ekstra utsatte områdene på alle Björnkläders yrkesbukser forsterket, som ved knærne, buksebena og baklommene.

De store håndverkslommene på Karma-buksene er også flyttbare fra den ene siden til den andre. De er med andre ord avtagbare om man ikke vil bruke dem i det hele tatt ved visse arbeider.

– Hvis du ofte har mange spiker og skruer i hengelommene som skaver og sliter på stoffet, sier Emil, kan hengelommene slites langt før selve buksene. Hvis det er hull i dem, kan de enkelt byttes ut i stedet for at man må bytte ut hele buksen.

Emil er også veldig begeistret for en ytterligere designdetalj på de avtagbare hengelommene.

– Hvis de hengende lommene ligger på låret når du setter deg ned, vil innholdet gli ut. Björnkläder har tatt hensyn til dette ved å sørge for at lommene ligger på utsiden av lårene, slik at innholdet holder seg på plass – både under pauser og når du jobber.

Laboratorietestade material

Kristin Hallbäck, produktchef på Björnkläder, säger att Soul-kolleksjonen er laget for å være slitesterk slik at man kan bruke klærne lenge. De er designet for å sitte godt og for at man skal kunne ha på seg dem hele arbeidsdagen.

Selv materialet i buksene er veldig viktig og må tåle påkjenningene og slitasjen som yrkesfolk utsetter det for i sitt daglige arbeid.

Av den grunnen tester Björnkläders produktteam i Göteborg alle materialer i alle produksjoner i sitt laboratorium. På denne måten kan man garantere at stoffene holder lenge og at klærne oppfyller Björnkläders høye kvalitetskrav.

Det er som Emil sier det finnes alltid rom for forbedring hva gjelder miljøarbeid. Som produsent av yrkesklær finnes det mange faktorer og deler i for eksempel produksjonen som må ses over før man kan få en oversikt over hele prosessen.

Det er produsenter av tråder knapper ulike stoffer leveranser transporter selve bomullsdyrkingen og farging for å nevne noen instanser som man trenger å kjenne til.

I fremtiden blir det enda bedre

Emil mener at i fremtiden vil vi forhåpentligvis bli enda bedre på bærekraft og miljøtenk. Vi vil måtte gå tilbake til mer tradisjonelle måter å gjøre ting på. For eksempel å begynne å reparere klær og elektronikk igjen. Istedenfor å kaste og kjøpe nytt.

Av den grunnen vil det bli stadig viktigere å holde ved like de gamle prøvde måtene å gjøre ting bærekraftige på.

Emil mener at hele byggebransjen må endre sin måte å bygge på for å bli mer miljøvennlig. Man bygger for å maksimere inntekten i dag og underprioriterer kvalitet og det setter sine spor på miljøet.

Denne holdningen må endres hvis vi skal få mer miljøvennlige boliger som varer like lenge som de gamle tømmerhusene, i minst hundre år og mye lenger.

Samtidig er det forståelig at det er slik, sier Emil. Det er ikke billig å bygge, så kostnadene er en avgjørende faktor.

Samtidig er det forståelig at det er slik mener Emil. Det er ikke billig å bygge så kostnaden er en avgjørende faktor. Men en ting man har begynt å gjøre oftere i de senere år er å bygge mer i tre også store fleretasjes hus. Man har limtrebjelker i konstruksjonen og siden tre er et organisk materiale er det ikke bare gjenbrukbart men binder også karbondioksid.

– Det er viktig å finne nye systemer for å bygge mer bærekraftig sier Emil. Det må være mulig og mye lettere å bytte ut deler som har gått i stykker eller på ulike måter blitt ødelagt i en bygning.

Slik er det ikke i dag i moderne byggteknikk. I nye hus er det mye mer komplisert å bytte ut visse deler enn det er i gamle hus.

– Å velge lokalt produsert er også en viktig faktor i miljøarbeidet mener Emil. Han prøver å velge tømmer og annet materiale som kommer fra Västerbotten så ofte som mulig.

Da reduserer han unødvendige transporter og slipper å kjøpe materialer fra andre land der man kanskje ikke alltid følger de strenge miljølovene som vi har i Sverige.

Jorma og Gustav prøver også å bruke lokale materialer så mye som mulig.

Jorma tenker mye på hele kjeden av tømmerproduksjonen. Hans drøm ville være å kunne kjøpe tømmer og straks få vite nøyaktig hvor det kommer fra hvordan det har blitt høstet og transportert.

Han mener at i denne forbindelsen kunne skogindustrien forbedre seg.

Renovere sitt eget hus

Når Emil ikke bygger og renoverer for sine kunder holder han og samboeren på å renovere gården sin utenfor Umeå.

Emil har hendene fulle for å si det mildt men samtidig gjør han noe han tror på og brenner for. Han og vennene hans Jorma og Gustav bringer det gamle håndverkskunnskapet videre til kommende generasjoner.

Og med tanke på at det finnes mange tømmerhus i Västerbotten-området vil de alle tre ha mye å gjøre langt inn i fremtiden. Ikke minst med å fortsette sitt gode bærekraft- og miljøarbeid og å inspirere andre til å følge i deres fotspor.

Slik at fremtiden kan bli bedre.